Snipp, snapp, snute...

… Så var eventyret ute.

Utvekslingsåret mitt er over, og jeg er hjemme i Norge igjen. Når jeg tenker over det, føles de forrige 10 månedene som en drøm. Noe som skjedde i løpet av en blunk, noe som nå er over. men for en opplevelse da! Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne med å fortelle om alt som har skjedd i løpet av de to siste ukene.
Mamma og Camilla ankom huset vårt trøtte og slitne fredag ettermiddag, og det var utrolig godt samtidig som litt rart og se dem igjen. De var jo liksom der jeg hadde bodd uten noe norsk i et år, of nå skulle jeg bli med dem hjem igjen også?
Men uansett, det ble noen veldig koselige samt ganske vemodige siste dager i Kerkhoven. Vi dro rundt til alle restaurantene, kafeene, kinoen, butikkene og byene jeg synes det var viktig at de fikk se, og det ble en kjempekoselig suksess. 3. juni som var den siste dagen arrangerte vfam "Going-Home" Party som var veldig gøy. Fikk sagt hadet til mange av menneskene jeg har møtt, noe som gjorde det litt bedre å reise for alltid.

  Vertsfamilien min!

Etter vi sa farvel til Kerkhoven ble det 5 fantastiske dager i Minneapolis, som helt klart er en av mine favoritt storbyer. Nå sitter jeg godt planet på sofaen i eidsvågveien og er klar for nye eventyr.

Så levde hun lykkelig i alle sine dager.

Gledesrus

Jadda!!

Mamsen og Camilla pus har da ankommet Minneapolis! De skal bo en natt på hotell før de kjører leiebilen sin opp mot Kerkhoven i morgen tidlig! Jeg gleder meg så utrolig mye til å se dem igjen! Uheldigvis forsvant kofferten til Camilla et sted mellom Nederland og Atlanteren, men ikke så mye man kan gjøre med det. Jeg er i hvertfall lettet for st flyturen gikk fint og nå kan ikke morgendagen komme fort nok! 

Dagene går nå for det meste i det samme. Står opp når det passer meg, snakker litt med gamle bekjente i fedrelandet for å passe på at de ikke glemmer meg, tar meg en løpetur i heten og rydder og steller. Så ble det pizza til middag og nå sitter jeg her og håper på iskrem til dessert! 

Ha en strålende dag!😊

Stor klem fra Ingrid

Vedmodig

HALLOOO

I dag er det den 28. mai. For akkurat ett år siden postet jeg et innlegg om hvor mye jeg gledet med til å dra, og at nå var det ikke lenge igjen. Jeg forlater Kerkhoven, byen som har vært mitt hjem i ett helt år, om akkurat en uke.
Mamma og Camilla setter seg på flyet i morgen, og de kommer hit på fredag. Jeg er så utrolig spent på å se dem igjen! Lurer på om Camilla har blitt høyere? Kommer de til å se anderledes ut kanskje? Kan jeg snakke norsk fortsatt?? Det blir veldig merkelig å kombinere mitt norske liv, med det livet jeg har her borte. Få besøk av familien mens jeg bor med min andre familie, hahah skjønner ikke hvordan det skal gå. Men jeg gleder meg nå mer enn ord kan beskrive! Skal passe på å ta maaange bilder nå de siste dagene, så kan jeg poste de på bloggen senere i sommer!
Klarte ikke å sovne her om kvelden. Jeg er jo spekulant av natur, og som mine andre medskpekulanter sikkert vet, så er det umulig å sovne når man først har begynt å fundere om kveldene.
Jeg er vanligvis ikke typen som savner ting så veldig mye. Da jeg dro fra Norge var det fort gjort, for jeg visste jo at jeg kom til å se dem igjen om et år, og et år går ganske fort skal jeg si deg. Men her om kvelden lå jeg å tenkte over alt jeg har opplevd dette året og alle menneksene jeg har møtt som jeg mest sannsynlig ikke kommer til å se igjen på en veldig lang stund. Jeg kommer ikke til å være elev ved KMS High School igjen. Kommer aldri til å spille basket, softaball eller løpe cross country igjen. Kommer ikke til å ha matte, art eller noen av de andre fagene igjen. Og det gjør meg ganske trist.
Jeg vet at det ikke kommer noe godt ut av å tenke på denne måten, men det er jo realiteten.

Som alt annet, har utveksling sine fordeler og ulemper. Jeg trodde det ville bli vanskelig å ha skole på engelsk, men nå kan jeg ikke se for meg matte på norsk lenger. Det gir jo så mye mer mening på engelsk! Tror jeg må sende Erna et brev å be henne forandre politikken. 

På det innlegget jeg postet for ett år siden, skrev jeg at jeg anbefalte alle å dra på utveksling. Har endret meningen min når det kommer til akkurat det. 

Utveksling er ikke for alle. Det er tøft, utfordrende og fantastisk. Men bare hvis du har denne rette innstillingen, og personligheten vil jeg si. Jeg har hørt om og møtt folk som virkelig ikke har hatt et fantastisk år, og angrer av hele seg på pengene og tiden de sløste. Skal du være utveksligstudent må du være utadvendt, og ikke redd for å snakke med nye mennesker! Du må være selvstendig og ta ansvar for dine egne handlinger. Og sist men ikke minst, du må ville det! Ikke reis fordi vennene dine reiser og du synes det høres kult ut, reis hvis du har lyst! Tror du at det ikke er noe for deg, så burde du virkelig ikke dra, men hvis du klarer å se det selv stå alene med en koffert i et ukjent land uetn å kjenne noen, og like det, så dra! Hvis det er den rette tiden og du har anledningen, ikke vent! For det kan virkelig bli et fantastisk og minnerikt år hvor du sitter med 7 dager igjen og ikke skjønner hvordan du skal klare å si hadet til folkene, skolen, byen, lukten, maten og familien. 

Snakkes om litt da venner. 

Senior Trip

Heisann!!

I dag var det siste skoledag for meg og alle de andre seniorene ved KMS High School. Det er jo veldig deilig å ha sommerfeire i mai, uten forpliktelser og bekymringer, men samtidig er det litt trist stemning. Dette bestyr jo at skoleåret mitt er ferdig og jeg må vende snuten hjemover. Må innrømme at det blir herlig å komme hjem til familie, venner og egen seng, men jeg har jo blitt så glad i det stedet her. Kanskje jeg bare skal bli her i stedet??

På onsdag dro vi på senior trip. Det var utrolig kjekt. Vi skulle møte på skolen klokken 5.15 og busses kjørte av stedet kl 5.30. På planen sto dyreparken Minnesota Zoo, etterfulgt av fornøyelsespark og resaurant. Hele turen var betalt for av klasses, og var rett og slett en kjempesuksess. Vi ankom fornøyelsesparken Valley Fair kl. 13 og det ble full rulle med berg og dal-baner, radiobiler, solbrent hud og god stemning. Det var bare skoleklasser som var der den dagen, og folk kom fra hele staten. Klokken 17 begynte parken plutselig å bli tom for folk selvom den stengte klokka 20, noe som var veldig gøy for oss siden vi hadde planlagt å reise kl. 19.30. Så uten køer på alle av attraksjonene løp vi rundt, snurret og spant til vi ble grønn og rød i fjeset. Virkelig en dag jeg kommer til å huske lenge. 

Her er noen bilder fra dyreparken:

Victoria

Noen raringer fra klassen min

Emily og meg

Finding Nemo and Dori

Sjekk denne kule skilpadden!

America's national bird - The Bald Eagle

Emily :D

Ingrid og Emily <3